Varsling Av Kritikkverdige Forhold
October 5, 2020beste-krimbøker-gjennom-tideneJo mer alvorlige forhold det er mistanke om, desto større grunn kan det være til at undersøkelsen kanskje vil måtte bli omfattende med kjøp av kostbar ekspertise. - Når det gjelder varslingssaker om forhold på arbeidsplassen som er en blanding av beskyldninger av ulik karakter mot en medarbeider (ofte en leder), og hvor det samtidig er personlige motsetningsforhold, uenigheter knyttet til omstillinger og prioriteringer, generell misnøye med egen arbeidssituasjon, osv., så anbefaler jeg ofte en mer avgrenset forundersøkelse hvor formålet er å avklare og sortere hva varselet egentlig gjelder, herunder hvem som er parter og hvilke regler som kommer til anvendelse på de ulike delene av varslingssaken. - Det er i så fall avgjørende at de som foretar en slik forundersøkelse både er upartiske og har tilstrekkelig kompetanse til å sortere de ulike sakselementene, og at de er i stand til å ivareta grunnleggende partsrettigheter også i denne forundersøkelsen, avslutter Annette Selmer. Les mer om HR-konferansen for offentlig sektor og se program og påmelding her.
Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold
- Varsling av kritikkverdige forhold staten
- V cup langrenn sammenlagt
- Varsling om kritikkverdige forhold
- Hvitpigmentert olje til eikebord
Vær oppmerksom på at arbeidsgiver har plikt til å belyse saken fra flere sider og kan komme med oppfølgingsspørsmål og motargument. Varsling kan være ensomt. Ikke gå med bekymringer alene, men snakk med noen du stoler på. Hvis du vurderer å varsle media og offentligheten, bør du tenke gjennom om du vil stå fram med navn eller varsle anonymt, og hvilke personlige belastninger dette kan medføre for deg og familien din. Fordel med skriftlig framstilling Det finnes ingen formkrav til selve framstillingen av et varsel. Varsling kan gjøres muntlig og skriftlig. Arbeidstilsynet anbefaler likevel at du varsler skriftlig, enten du varsler internt eller til en offentlig myndighet. Da kan ingen så tvil om innholdet i varselet eller om det i hele tatt ble varslet. Be gjerne også om en bekreftelse på at varselet er mottatt. Dersom det ikke varsles skriftlig, bør du forsikre deg om at varslingsmottakeren faktisk oppfatter varslingen som en klar oppfordring til å undersøke saken og handle. Om du gir varselet som en rask kommentar til en leder i forbifarten, for eksempel ved kaffemaskinen, er det ikke sikkert at lederen oppfatter kommentaren som en oppfordring til å gripe fatt i et kritikkverdig forhold.
Å varsle er noe annet enn å klage på utfallet av en sak. Ulike måter å varsle på Ansatte er ofte de første som oppdager eller får mistanke om lovbrudd eller andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. For samfunnet og for arbeidslivet er det viktig å avdekke kritikkverdige forhold. Ved intern varsling sier arbeidstakeren ifra til noen internt i virksomheten. Dette kan være til egen leder eller gjennom et internt varslingssystem. Ved ekstern varsling sier arbeidstakeren ifra til noen utenfor virksomheten som har mulighet til å rette på forholdet, for eksempel til en offentlig myndighet. Etter endringer i arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1. januar 2020, gjelder reglene om varsling langt flere enn vanlige arbeidstakere. Reglene om ekstern varsling gjelder nå også elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter i helse- og attføringsinstitusjoner, personer som er utplassert i arbeidslivet og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Felles for disse gruppene er at de har tilknytning til arbeidsplassen.
» Hvordan kan arbeidstaker gå frem for å varsle? En arbeidstaker som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold bør alltid vurdere intern varsling først. Med intern varsling tenker vi på varsling via bedriftens egne varslingsrutiner, varsling til overordnet, eventuelt til styret. Varsling som skjer i samsvar med interne varslingsrutiner eller varslingsplikt er alltid å anse som forsvarlig, og annen intern varsling vil også så godt som alltid være ansett som forsvarlig. Rettspraksis I april 2018 avsa Borgarting lagmannsrett dom i sak der en stipendiat påstod å ha varslet om kritikkverdige psykososiale forhold ved et sykehus, og at hun hadde blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varslingen. Retten kom ut fra en konkret vurdering av bevisene i saken til at varsling ikke hadde skjedd i den perioden arbeidstakeren hevdet, og at hun derfor heller ikke kunne anses å ha blitt utsatt for ulovlig varsling. Dommen er tilgjengelig her.
Følg derfor helst de interne rutinene for varsling. Er det trygt å varsle? Du har vern mot gjengjeldelse Som arbeidstaker skal du alltid ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette gjelder også om du varsler. Du skal kunne gjøre arbeidsoppgavene dine som vanlig, delta i det faglige og sosiale livet på arbeidsplassen som vanlig, få samme lønn og tillegg som før og ikke frykte for å bli frosset ut eller trakassert. Arbeidsgiver skal alltid ha saklig grunn for å for eksempel ilegge sanksjoner, endre arbeidsoppgaver, omplassere deg og si deg opp. Varsling alene er ikke en slik saklig grunn. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at du ikke blir utsatt for gjengjeldelse. Du kan få veiledning Dersom du opplever gjengjeldelse etter å ha varslet, kan du få veiledning hos Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har imidlertid ikke myndighet til å vurdere om du er utsatt for gjengjeldelse og ilegge arbeidsgiveren din sanksjoner. Dette er det domstolene som må ta stilling til. Ta kontakt med fagforeningen din eller en advokat for å få juridisk bistand.
Bestemmelsen gjelder alle virksomheter i privat og offentlig sektor og alle stillingskategorier. Bestemmelsen omfatter intern varsling så vel som ekstern varsling. Bestemmelsen er vidt utformet, og vil omfatte blant annet opplysninger, dokumenter osv. som gis til media, faglige forum, tilsynsmyndigheter osv. utenfor virksomheten. Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor arbeidstaker tar opp spørsmål internt i virksomheten, overfor kolleger, tillitsvalgte, representant for ledelsen osv., inkludert kritiske ytringer som er en del av den alminnelige interne kommunikasjonen i virksomheten. Hva menes med «kritikkverdige forhold»? Vernet gjelder for arbeidstakere som varsler om «kritikkverdige forhold i virksomheten. » Begrepet «kritikkverdige forhold» omfatter mange forhold. Noen typiske eksempler er Straffbare forhold, som for eksempel økonomiske misligheter, forurensning, korrupsjon, ulovlig prissamarbeide, Brudd på etiske regler; forhold som ikke er direkte straffbare, men som er gjenstand for etisk og omdømmemessig fordømmelse.
Femte ledd sier rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakerne i virksomheten. Dette kan enkelt gjøres ved for eksempel å ta rutinene inn i personalhåndboken. Lovfesting av objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse Arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling kan kreve oppreisning på objektivt grunnlag, det vil si uavhengig av økonomisk tap og uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver eller innleie, jf arbeidsmiljølovens §2A-5. I første ledd er det videre innført en ny bestemmelse om at arbeidstaker som har blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling også skal ha krav på erstatning uavhengig av arbeidsgivers eller innleiers skyld, altså et objektivt erstatningsansvar. Vil du lære mer om varsling? Da er kanskje Personalforum forumet for deg.