Norges Første Universitet
October 5, 2020norsk-almanakk-2017Rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania har en djerv plan om å utvikle landets første private universitet. Først en arbeidslivshøyskole, så et arbeidslivsuniversitet. — Vi må strekke oss etter stjernene, sier Trond Blindheim, rektor ved Høyskolen Kristiania, til Khrono. Før jul inngikk han intensjonsavtale om oppkjøp av den private høgskolen Westerdals Oslo ACT (Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology) og kan dermed få 1700 studenter med på kjøpet. Disse vil komme i tillegg til de rundt 8. 000 han har fra før. En bredere høgskole De to institusjonene Westerdals og Kristiania vil sammen bli en mye bredere høgskole. Kristiania består i dag av den tidligere Markedshøyskolen, Helsehøyskolen, Den kreative høyskolen og nettstudiene NKS. Mens Westerdal vil komme inn med teknologi, kommunikasjon og kunstfag. Blindheim vet ingenting om hvordan forhandlingene mellom de aktuelle fusjonspartnerne går. Det er det eksterne advokater og revisorer som jobber med, og det skal de gjøre fram til midten av februar.
Norges første universitet bank
Jeg er rådvill og dette ble den første plassen hvor jeg søker anonym hjelp. Ferdig med min bachelor i psykologi og begynner på master nå til høsten. Det jeg nå sitter igjen med, er et spørsmål til meg selv om jeg virkelig har lyst til å drive med forskning i løpet av hele mitt aktive arbeidsliv. Masteren jeg begynner på, er i bunn og grunn rettet inn mot forskning og har lite potensiale for å anvendes på andre måter. Ikke misforstå. Jeg finner det jeg driver med ufattelig interessant og gleder meg ekstremt til neste år. Uansett, så vet jeg ikke om mitt engasjement vil være like stort om 20 år. Jeg har derfor i løpet av de siste ukene grublet på om jeg skulle prøve å komme meg inn på profesjonsstudiet i psykologi. På den måten vil jeg ha en mulighet for å skape mer variasjon i arbeidslivet. Nå har det seg slik at årsstudium-ordningen, hvor man kan søke seg inn på profesjonsstudiet via karakterene man får første året, mer eller mindre er avskaffet ved alle universiteter i Norge. Det er kjipt, for jeg hadde i så fall bare hatt behov for å ta opp to fag.
Universitetet i Oslo, UiO, er Norges eldste universitet. I 2017 hadde UiO 28 000 registrerte studenter og 6600 ansatte. Det var 2700 doktorgradskandidater ved universitetet. UiO ledes av rektor og universitetsstyret, som tidligere ble kalt akademisk kollegium. Universitetsdirektøren er den daglige leder av universitetets administrasjon. Universitetet ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939. Organisasjon Universitetsbygningene i sentrum huser Det juridiske fakultetet. Grunstenen ble nedlagt i 1841. I midten Domus Media, som rommer universitetets aula. Urbygningen (Domus Academica) til høyre. UiO er organisert i åtte fakulteter: teologisk juridisk medisinsk humanistisk matematisk-naturvitenskapelig odontologisk samfunnsvitenskapelig utdanningsvitenskapelig Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.
I 1824 fikk det sin første lov ( fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905. Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884. Fakultetene Fra starten bestod universitetet av fire fakulteter: teologisk, juridisk, medisinsk og filosofisk fakultet. I 1860 ble sistnevnte delt i Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det historisk-filosofiske fakultet endret i 2005 navn til Det humanistiske fakultet. I 1959 ble Norges tannlegehøgskole (opprettet 1927) innlemmet i universitetet som Det odontologiske fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1963, Det utdanningsvitenskapelige fakultet i 1996. Campus og beliggenhet Universitetets første campus var på Christiania Torv. Rådmannsgården ble brukt til universitetsbibliotek og Anatomigården ble brukt av Det medisinske fakultet. Her ble det dessuten oppført en bygning for Kjemisk laboratorium som stod ferdig i 1829 (nå revet).
Stilt overfor den samstemte norske opinionen valgte kongen likevel å bøye av og besluttet 2. september 1811 at det skulle opprettes et «fuldstændigt Universitet» i Norge. Innsamlingsaksjonen viste at nordmennene bare var tilfredse med et universitet likestilt med Københavns universitet. Universitetets første beliggenhet var på Christiania torv. Undervisning i anatomi foregikk i Brænderigaarden, til venstre på bildet, fra 1815 til 1852. Foto: O. Væring/Oslo byarkiv/ CC BY-SA Et skritt mot nasjonal selvstendighet? Kongen aksepterte universitetskravet for ikke å sette nordmennenes lojalitet på spill. Aksjonen hadde vist at det var politisk handlekraft i Norge til å samle nasjonen om felles mål. Men var dette bare et første skritt i retning av politisk løsrivelse fra Danmark? Selskabet for Norges Vel organiserte en landsomfattende feiring. Universitetet ble hilst velkommen som en stor begivenhet for Norge, men det ble også uttrykt lojalitet og takknemlighet til kongen. Eliten var fornøyd med kulturell likestilling med Danmark, men sluttet samtidig opp om den danske kongen.
Innsamlingsaksjon og «folkeavstemning» Uten å vente på klarsignal fra kongen startet Selskabet for Norges Vel en landsomfattende innsamlingsaksjon for et norsk universitet våren 1811. Innsamlingen fungerte også som en uoffisiell folkeavstemning. For å vise at nordmennene stod samlet om kravet, ble det mobilisert støtte fra alle lag av befolkningen. Innsamlingen var en stor suksess. Rundt 4000 bidragsytere tegnet seg for engangsbeløp eller årlige bidrag. Det kom inn nesten 1 million riksdaler, over 1, 5 milliarder kroner i dagens verdi. Selv med synkende pengeverdi var dette et større beløp enn fra noen tidligere frivillig innsamling. Det meste kom fra velstående kjøpmenn på Østlandet som hadde tjent gode penger på trelasteksport under «lisensfarten». Kongen bøyer seg for folkekravet fra Norge Kong Frederik 6. var motstander av et norsk universitet, som han mente kunne bli et sentrum for norsk separatisme og true helstaten Danmark-Norges fremtid. Han hadde derfor instruert visestattholderen Fredrik av Hessen om å motarbeide det.
— Så du regner ikke med å bli rektor ved dette universitetet? — Nei, i 2030 er jeg 75 år, og har forhåpentligvis tatt det litt med ro en 6-7 år allerede, sier han. Strukturendringer påvirker Blindheim viser til de store strukturendringene som har vært i sektoren de siste årene, med fusjoner og sammenslåinger landet rundt. — Dette presser også oss andre til å tenke i samme retning, vi må bli større. Dagens finansieringsordning favoriserer de store, det er nye regler og kriterier. Det handler om antall uteksaminerte studenter, om ekstern finansiering av forskning, om publikasjonspoeng og ansatte med førstekompetanse, sier han. Etter en eventuell sammenslåing vil høyskolen samlet ha over 40 bachelorgrader, fire masterprogramme og ti fagskoletilbud. — Men dere har ingen doktorgrader, som må til for å bli et universitet? — Nei, det har vi ikke og det vil ta tid å bygge opp doktorgradsprogrammer, sier Blindheim. Han forteller nå at de er i ferd med å ansette flere professorer og folk med førstekompetanse.
En ny omfattende utbygging skjedde i løpet av 1960-årene. Baroniet Rosendal i Kvinnherad ble i 1927 gitt i gave til UiO. 200-årsjubileet Fra foajéen i Georg Sverdrups hus (bibliotekbygget), oppført 1999. I forbindelse med 200-årsjubileet i 2011 ble det i regi av Forum for universitetshistorie utgitt en bokserie på ni bind om universitetets historie, med professor John Peter Collett som hovedredaktør. De seks første bindene gir historien kronologisk, mens de siste tre omhandler spesielle emner. Tall og fakta UiO hadde cirka 28 000 studenter i 2017. Universitetet hadde 6600 ansatte, hvorav cirka 3700 var vitenskapelig ansatte, cirka 1700 var administrativt ansatte og 956 hadde støttestillinger.
Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet. Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København. Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver. Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et eget universitet. I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå. Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samtidig gav kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet. Universitetet ble åpnet i 1813 med fem professorer og 18 studenter.
- Puter til hagemøbler plantasjen day
- Narcos sesong 3 Arkiver | Serienytt
- Spesielle hundenavn hannhund
Universitetet i Paris (midten av 1100-tallet) var fra begynnelsen av intimt knyttet til kirken og var lenge teologiens høyborg. Det utviklet seg i de følgende hundreår til å bli Europas mest ansette læresete. Mange universiteter fikk fra 1200-tallet av et offisielt godkjennelsesbrev med særskilte statutter av paven eller en verdslig myndighet, for eksempel keiser eller konge, men da hadde virksomheten som regel allerede pågått en tid. Universitetene fikk snart en ganske fast organisasjon og bestod ofte av fire avdelinger (fakulteter): filosofisk, teologisk, juridisk og medisinsk fakultet. Det filosofiske var forberedende for de tre «høyere» fakultetene og inneholdt artes liberales, de frie kunster. Andre universiteter var lenge svært spesialiserte, som Bologna og Paris. Ved de eldste universitetene var studentene ofte organisert etter hjemsted, en skikk som ennå er beholdt i de svenske universiteters «nationer». De første universitetene var sterkt avhengige av den katolske kirken. På 1500- og 1600-tallet endret dette seg gradvis gjennom reformasjonen.