Tore Og Balto
October 4, 2020dronning-victoria-og-prins-albertAv 21. 326 norske FN-soldater i Libanon, var det 21 som ikke kom hjem i live. – Mens jeg var der gikk det bra, men like etterpå ble det stadig vanligere med angrep fra selvmordsbombere. Opplevde å bli beskutt Major Ernst Roy Lindsø var i Libanon fra mai til desember i 1985. Han tjenestegjorde som vakthavende befal i kompani A. – Oppdraget var krevende, men vi var veldig profesjonelle alle mann. Vi hadde flere episoder som noen fortsatt sliter med i ettertid. Jeg har blant annet en medsoldat som i dag sliter veldig mye psykisk, sier Lindsø. Major Ernst Roy Lindsø var befal i den norske FN-styrken i 1985. Flere av situasjonene Lindsø og hans soldater opplevde var livstruende. – Oppdraget var nok ikke ufarlig. På patrulje opplevde vi ofte at vi var i situasjoner der vi ble beskutt og da var vi usikre på hvordan dette skulle gå, innrømmer Lindsø. Majoren sier han føler seg stolt og ydmyk over å få utdelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. – Det betyr mye for meg å ha vært med på dette FN-oppdraget for å sikre freden i området, sier Lindsø.
Tore og balto game
- Tore og balto 3
- Tore og balto air
- Planke løsnet og falt ned fra taket under forestilling i operaen - Dagbladet
- Tore og balto song
I 2019 står samene overfor den største trusselen på fire tiår: Fredag kom Norges første dom for samehets. Salten tingrett dømte en mann i 50-årene til 18 dagers betinget fengsel ( link til dom) for hatefulle ytringer på Facebook-siden til en avis. Den som måtte anmelde, var samiske Hans Petersen, som ellers har fått henlagt 19 av sine 20 anmeldelser til politiet. Dermed ble det første gang at en norsk domstol behandlet den utbredte hetsen mot samene. Noe av det mest skremmende er at samehatet, som mannen ble dømt for, er dagligdags i det offentlige rom. Nettroll er ikke det eneste problemet. Det står ikke bra til med forståelsen av det samiske hos Norges lovgivende og dømmende statsmakt heller. Rett før jul vedtok Høyesterett – med dissens 4 mot 1 – å overprøve tingretten og lagmannsretten: Landets øverste dommere påla dermed den unge reindriftssamen og familiefaren Jovsset Ánte Sara å slakte mesteparten av reinflokken sin. Han skal kun få lov til å ha 75 reinsdyr, noe som i praksis er å nedlegge driften ( link til dom).
Det er Finnmarksløpets hovedsamarbeidspartner SpareBank 1 Nord-Norge som bidrar til at publikum får oppleve Baltos jakt på heder og ære. Forestillingen er nemlig finansiert av samfunnsutbytte fra SpareBank 1 Nord-Norge. – Mer enn halvparten av SpareBank 1 Nord-Norge er eid av det nordnorske samfunnet. Som eier får landsdelen den største andelen av utbyttet når vi leverer overskudd. Det kalles samfunnsutbytte. En del av disse pengene går til å støtte Finnmarksløpet, forklarer Trond Hanssen, SpareBank 1 Nord-Norges konserndirektør for Finnmark. Bilde fra fjorårets forestilling som var svært populær. Noe av samfunnsutbyttet brukes altså til å sette opp gratis utendørs teater på sjekkpunktene. – Vi håper at forestillingene om Balto kan bidra til å skape enda mer liv og røre langs løypa, og gjøre Finnmarksløpet enda mer attraktivt for publikum, sier Hanssen. Forestillingen vises på følgende steder: Alta 9. mars Kautokeino 10. mars Tana 11. mars Kirkenes 13. mars Karasjok 14. og 15. mars Forestillingen er gratis og varer i ca. 20 minutter.
FORSIDEN: Oppslag i den ærverdige avisen The Pittsburgh Press 4. desember 1927: Over 100. 000 mennesker møtte opp i Pennsylvania for å oppleve julenissen med norsk-samiske reinsdyr og inuitter. Det omtales som den største folkeforsamlingen i byens historie. I avisen står det at den lokale moskeen ga penger for at byens funksjonshemmede barn skulle få oppleve begivenheten. Faksimile/kilde: TPP/Dag Herbjørnsrud SANTA PÅ SYKEHUS: For å promotere salg av reinsdyrpels og -kjøtt, begynte Lomen-brødrene en aktiv PR-kampanje på 1920-tallet med å koble julenissen, reinsdyr og samer overfor USAs befolkning. Her besøker de, med reinsdyr og julenisse, barn på et sykehus i Alaska – brødrene selv er iført forsøksvise samiske klær. Foto: Foran den samiske nasjonaldagen 2019 synes følgende klart: Vi trenger en ny, samlende idé om det samiske i Norge. Dagens forestillinger er ikke bærekraftige, men konfliktskapende. *** NB! Les mer om samenes rolle i norske historie i Dag Herbjørnsruds bok Globalkunnskap (2016).
Rolleinformasjon Alle roller Alle direkte relasjoner Nettverkssøk Roller i næringslivet - Viser 3 av totalt 3 Styreverv Rolle Bedrift Ansatte Sum driftsinntekter Lønnsomhet Styremedlem Davvi Girji AS 18 13 634' NOK (2018) 4, 5% Svak Sami Aviisa AS 31 18 086' NOK 5, 3% Riddoduottarmuseat 27 14 345' NOK 4, 6% Ansatte: Sum driftsinntekter: Største aksjepost - Viser 1 av totalt 1 Kilde: Skatteetatens aksjonærregister 2017 Direkte relasjoner - Viser 8 av 32 totalt Marianne Balto Synnøve Solbakken-Härkönen Forbundet via 1 firma Sissel Gaup Forbundet via 1 firma
For fjerde året på rad skal Alexander Rindestu og Torje Åsali Jenssen underholde små og store med utendørs teater under Finnmarksløpet. Siden 2015 har forestillingene om viddas cowboy Balto vært et populært innslag på flere av sjekkpunktene til Finnmarksløpet. Alexander Rindestu og Torje Åsali Jenssen er igjen klar med nye forestillinger, og i år står Alta, Kautokeino, Karasjok, Tana og Kirkenes på turnelista. – Balto er tilbake! Kan han endelig nå målet sitt om å bli den store helten? Jeg vet ikke helt, humrer Alexander Rindestu. Balto-forestillingene har trukket mange folk og vært en stor suksess. Skuespilleren er en del av det Tromsø-baserte kunstnerkollektivet Rimfrost produksjoner. Han har selv skrevet manuset til forestillingen, og spiller hovedrollen som Balto. Med seg har han fått musiker Torje Åsali Jenssen, som både har laget musikken og bidrar som «side-kick» i en slags «Oluf og Tore Skoglund»-stil. – Noen må jo holde Balto i ørene. Eller, noen må i alle fall prøve å holde Balto i ørene.
Tore og balto 2
– Det skumle og det farlige jeg opplevde i løpet av de seks månedene i Libanon, har jeg for lengst lagt bak meg og det vil jeg ikke snakke om på en dag som denne, sier en tydelig rørt Kåre Balto til NRK i forbindelse med utdelingen av medaljen. 6. april 2018 fikk mer 2300 veteraner utdelt medalje for deres innsats i UNIFIL-operasjonen i Libanon i perioden 1978-1998. Nærmere 20 veteraner fra Finnmark fikk sin medalje under en verdig seremoni på Garnisonen i Porsanger. Kåre Balto med FN-flagget på skjermen i bakgrunnen. – Den blå bereten (lua) og hjelmen var med på tilkjennegi for alle at vi representert FN. Da forsto de fleste at vi ikke var en part i krigen, sier Balto. Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK Kåre Balto fra Karasjok tjenestegjorde i geværtroppen kompani B i Libanon fra november 1984 til mai 1985. Da var han 26 år gammel. – Det er en stor ære. Det er spesielt artig å tenke på at jeg sammen med andre soldater var på FN-tjeneste i Libanon. Dette var et fredsoppdrag, og ikke noe krigsoppdrag, sier Balto.
SYNG MED OSS: Katrine Moholt får hjelp av Tore Petterson til å dra i gang allsangen denne uken. Foto: TV 2 Den dansk-svenske gårdshunden var 10 uker gammel da han kom inn på gården. Tore slet i store perioder inne på gården, men den lille hjerteknuseren lyste opp tilværelsen for ham. Etter at innspillingen var ferdig, ønsket Tore så inderlig å ta med seg den nydelige hunden hjem – men det gikk jo ikke. I stedet har Tore møtt hunden flere ganger senere. Men det blir stadig lengre mellom hver gang. - Jeg savner Balto intenst. Det er litt vondt å møte ham, så jeg gjør det ikke så ofte. For savnet sitter virkelig i meg, sier Tore åpenhjertig. Mange jern i ilden I sommer har Lier-mannen holdt sommershow med Rigmor Galtung (49) og Tommy Steine (48) i Oslo, og til høsten er han igjen aktuell som dommer i TV 2s «Skal vi danse». Saken fortsetter under: «SKAL VI DANSE»: Til høsten er Tore klar for en ny runde i dommerpanelet. Her fra 2016 med Trine Dehli Cleve (57, f. v. ), Egor Filipenko (30) og Merete Lingjærde (56).
Samene var også viktige da Fridtjof Nansen krysset Grønlandsisen i 1888. Nansen plukket ut to samer til å være med: Samuel Balto (1861–1921) og Ole Ravna (1841–1906). Begge var med på grunn av sin dyktighet. Det var faktisk Balto som først oppdaget kysten av vest-Grønland etter halvannen måneds ferd i isødet, selv om Nansen får æren i dag. Og allerede året etter hadde Balto skrevet den første boken om ekspedisjonen, Min reise fra Sameland til Grønland – en bok Nansen så baserte seg på i bestselgeren På ski over Grønland (1890). Der fastslår Nansen at « i Norge har samene først innført skiene », og han viser til at samene innførte skikken med å bruke to staver. I boken Tamreindrifta i Setesdalsheiane (2017) beskriver Kjell Bitustøyl samenes reindrift helt ned til Setesdalen i Aust-Agder. Og han har i Årsskrift for Telemark Historielag (2008) sannsynliggjort hvordan samiske vidjebindinger, hælstropp og innsvingede ski ble overført til telemarkingen Sondre Norheim, som ser ut til å ha møtt samer fra Hardangervidda like ved hjembygda Morgedal.
Selv om hennes tekst synes mer aktuell nå enn da den kom ut. Hva er årsaken til den konsekvente nedvurderingen av samer og det samiske i det norske storsamfunnet? Én årsak kan ligge i at politikere, myndighetspersoner og folk flest paradoksalt nok ikke kjenner norsk kultur godt nok. For hvis man leser Snorres kongesagaer, kan man oppdage at han konsekvent gir samene en sentral rolle – også i sør-Norge: Snorre forteller at samiske Snøfrid ble Harald Hårfagres favorittkone. De møttes på Tofte gård ved Dovrefjell i Oppland, og det var hun som fødte ham fire sønner. Snøfrid ble slik stammoren til den norske kongerekken, ifølge Snorre. Samene blir hos Snorre sentrale også under slagene på Svolder og Stiklestad. MØTET: I 2008 utga Posten dette frimerket, som viser hvordan samiske Snøfrid gir mjød til Harald Hårfagre. I bakgrunnen hennes far, Svåse, som hadde fått lov til å sette opp gammen ved kongsgården Tofte i Gudbrandsdalen da Håfagre feiret jul der. Ifølge Snorre ble Hårfagre helt fortapt i vakre Snøfrid.