Plast I Havet Film
October 4, 2020norsk-almanakk-2017– Vi har gode rutiner for avfallshåndtering i Norge. Forsøplingen skjer når forbrukeren er ute av huset, sier Jahren, og viser til at folk mister avfall, kaster det på bakken, eller at offentlige søppelbøtter blir fulle og søppelet blir tatt av vinden. Hold Norge Rent påpeker at mat- og drikkeemballasje vi tar med oss på «på farten», som take away-kaffekopper og emballasje fra mat kjøpt på kiosk, er et langt større problem. – Denne emballasjen har mye større sjanse for å havne på avveie. AVFALL I NATUREN: Ofte er det snakk om emballasje fra "På farten"-mat og drikke. Foto: Berit B. Njarga Vis mer – Hva med kommunene, gjør de nok for å tilrettelegge for at avfallet havner der det skal? – Det er mange tiltak som kunne vært gjort for å ha bedre kontroll på avfallet. Kommunene burde bli flinkere til å kartlegge hvor det er behov for å sette inn tiltak, som kan være så enkelt som å plassere søppelkasser på riktig sted, eller å tømme søppelbøttene oftere, sier hun. – Eksempelvis samler Rusken inn to tonn søppel bare i Oslo hver dag, så her er det nok et forbedringspotensial, legger hun til.
Plast i havet film festival 2017
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon Hvert år havner betydelige mengder plastavfall i naturen, som til slutt ender i havet som plast i større eller mindre form, såkalt mikroplast. Bruken av plastemballasje er av mange uglesett, mens mange forskere mener at det å bruke mindre plastemballasje på frukt og grønt gir mer matsvinn – som har større miljøkonsekvenser enn plastbruken. Men er det så enkelt? Og er egentlig plastemballasjen man bruker til mat her til lands den samme plasten som skaper trøbbel i havet? Havner ikke i naturen Den siste tiden har det vært mye fokus på det mange mener er unødvendig plastbruk. Facebook-gruppa Butikkplast-boikotten er et eksempel på engasjementet mot bruk av plast, ikke minst i emballasjeform. Men hvor stort er problemet med forsøpling fra plastemballasje fra norske husholdninger? Seniorrådgiver Christoffer Back Vestil ved Miljødirektoratets seksjon for avfall og gjenvinning, forteller Dinside at det i 2016 ble brukt i underkant av 100.
Selv om stadig flere land tar marin forsøpling på alvor, vil vi aldri komme i mål før hele verden endrer kurs. I desember i fjor fikk Norge med seg over 170 land til å se nærmere på hva som mangler i internasjonalt regelverk og avtaler. Dette ble fulgt opp i det første av flere ekspertmøter i Nairobi i forrige uke. Vårt mål er å få landene med på sterkere globale forpliktelser for å bekjempe marin forsøpling Vi har også oppnådd vedtak i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, om å utarbeide en handlingsplan for å redusere plastforsøpling til sjø fra skip. I FNs fiskerikomite er vi pådriver for tiltak som merkeordninger for fiskeutstyr. Og under Baselkonvensjonen om farlig avfall har Norge tatt initiativ til bedre innsamling og behandling av plastavfall både fra næringsliv og husholdninger. Det er mange som ønsker å gjøre en innsats mot marin forsøpling. Det er veldig bra! Samtidig må basere tiltakene våre på beste tilgjengelige kunnskap og rette innsatsen der det monner mest. Vi må sikre at vi ikke erstatter et miljøproblem med et annet.
GRID-Arendal lanserte denne uken nettportalen som tar for seg de ti vanligste mytene knyttet til marin forsøpling. Dette er nyttig lesning. Håp Det ligger store innovasjons- og forretningsmuligheter i plastproblemet. Vi trenger bedre løsninger for overvåking av avfall, ny teknologi for opprydding og gode løsninger for mottak og håndtering av avfallet. Over hele verden finner vi eksempler på at bedre ressurshåndtering skaper nye arbeidsplasser, også blant de fattigste. Vi ser også at stadig flere bedrifter setter i gang tiltak for å kutte bruken av unødvendig plast i egen virksomhet. Myndigheter og næringsliv må samarbeide for å være med å skape framtiden, lage nye løsninger, og bidra til at avfall på avveie i stedet blir innsatsfaktorer i nye produkter. Det er en økende bevissthet i verden om at vi må bekjempe plastforsøplingen av verdenshavene sammen. Det gir håp.
– Når man ser på hele miljøregnskapet kommer ikke plastemballasjen like godt ut. Flere alternativer til plast Jacob påpeker at matsvinn er et stort problem, et problem som har mange løsninger. – Det er mange ting vi kan gjøre som ikke har noe med plast å gjøre, mener hun, og viser blant annet til den nevnte rapporten fra Friends of the Earth, hvor de mener at det er en sannhet med modifikasjoner at man er avhengig av plastemballasje for å hindre matsvinn. – Selv om man trenger plastemballasje i noen grad, er det noen matvarer som holder seg bedre enn andre. En del frukt og grønt har dessuten skall som beskytter dem under frakt. I tillegg fører emballasje ofte til at personer som bor alene, må kjøpe en hel, stor pakke med frukt eller grønt som den ene personen egentlig ikke trenger, og som så ikke blir spist opp, sier hun. dagbladet Hennes oppfordring til bransjen er å bruke smartere emballasje ved å: Velge plasten som er mest gjenvinnbar Redusere dobbeltemballeringen Bruke alternativer til plast der det er mulig Legge mest mulig til rette for at det blir enklere for forbrukerne å ta riktige miljøvalg hjemme.
Plast truer livet i havet - regjeringen.no
Det er viktig å se samspillet mellom de ulike faktorene, understreker Jahren. Lyst til å diskutere?
Hva med matsvinnet? Dinside har tidligere skrevet om hvordan plastemballasje til frukt og grønt kan være bra for miljøet, dersom man gjenvinner plasten etter bruk – fordi det gir økt holdbarhet til matvarene og dermed fører til mindre matsvinn. At plastemballasje kan forhindre matsvinn, tror prosjektleder Malin Jacob i Hold Norge Rent, men hun mener bildet er langt mer sammensatt enn dette. I en rapport fra Friends of the Earth Europe og Zero Waste Europe som kom forrige uke, slår de fast at den årlige bruken av plastemballasje per person har økt samtidig med matsvinnet siden 50-tallet. Mellom 2004 og 2014 har det vært en 40–50 prosent økning i bruken av plastemballasje, og en fordobling av matsvinnet i Europa, skriver Sky News. – Det er to sider ved dette: Ja, man trenger plast som emballasje, men det brukes mye mer plast som emballasje enn det man trenger, sier Jacob, og legger til at man i miljøregnskapet for eller imot plastemballasje for å unngå matsvinn, ofte kun fokuserer på CO₂-utslippet, og at dette ikke er nok.
DEBATT Av flere hundre tonn med søppel vi plukker langs den norske kystlinja, kommer det aller meste fra oss selv og våre naboland, og i svært liten grad fra kontinentene Afrika eller Asia. ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. Å legge skylden på utviklingslandene for søppel som dukker opp på norske strender er en regelrett ansvarsfraskrivelse, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stefan Heunis / AFP photo / NTB scanpix Vis mer EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen. Malin Jacob, prosjekt- og fagleder for hav, Hold Norge Rent, Joan Fabres, maringeolog og prosjektleder for marin forsøpling, GRID Arendal, Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø, WWF Norge, og Per-Erik Schulze, marinbiolog, Naturvernforbundet Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon Den seneste tiden har det florert en påstand om at 90 prosent av plasten i havet kommer fra ti elver.
Utslipp i India er en dårlig unnskyldning for å forsøple i Haugesund Fikk stor gave i høst. Nå har han bestilt ny båt. - Får jeg med noen flere, er jeg klar for å gi skikkelig gass – Det var et trist syn som møtte meg Må kanskje ta i bruk helikopter for å hente ut oppsamlet plastavfall Tragisk syn på Svalbard: Isbjørnunger spiser plast LANDET RUNDT Da bareierne fikk se en video av en skilpadde med sugerør i nesen, bestemte de seg for å ta grep Lydhøre i debatten om «narkopol» MDG vil forby engangsplast
- Haugesunds Avis - plast i havet
- Plast i havet film izle
- NRK Super - Flaskepost fra Stillehavet
- Film om plast i havet
Det forplikter oss til å styrke innsatsen i Norge, men også til å bidra enda mer internasjonalt. Internasjonal innsats Tirsdag denne uken var India sammen med FNs miljøprogram vert for den globale markeringen av FNs miljødag med kampanjen #BeatPlasticPollution. Norge samarbeider med lokale ildsjeler i India som har startet den største oppryddingen i verden, på Versova Beach utenfor Mumbai. Avfallet ligger her blandet med sanden i flere meter tykke lag. En rekke norske ambassader rundt i verden markerte også dagen med tiltak mot marin forsøpling. Hovedårsaken til forsøplingen av verdenshavene finner vi i folkerike land i rask økonomisk vekst, særlig i Asia, hvor plastbruken øker raskt og det ikke finnes et system for å ta imot de store avfallsmengdene som produseres. Avfallet blir verken samlet, sortert eller behandlet på en god måte og mye av det ender til slutt i store elver og i havet. Regjeringen etablerer i år et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling, nettopp for å bidra til å løse problemene der de er størst.