Motkulturer Norge 1800-Tallet
October 5, 2020pepperoni-pizza-oppskriftSubjectMaterial Fagstoff Fagartikkel Etablering av en norsk nasjonal identitet og demokratisering henger nøye sammen i norsk historie. Med en begynnende industrialisering i de første industribyene fra 1840-tallet ble samfunnet mer organisert i ulike foreninger og nasjonale bevegelser som ville endre samfunnet inn i en ny tid. Nasjonalromantikken Fra 1840-årene ble nasjonalromantikken en kulturell bevegelse som hadde som mål å konstruere en norsk kultur som skilte seg fra tidligere dansk dominans. Grunnloven og selvstyre fra 1814 la grunnlaget for den politiske forståelsen av nasjonen. Nasjonalromantikken var en kulturnasjonalistisk bevegelse som skulle ha som oppgave å definere «det norske og den norske folkesjela». Natur og historie ble viktige nasjonale markører i denne sammenhengen, for å skille vår kultur fra de andre nordiske landene. Spesielt ble den norske storhetstiden i middelalderen dyrket og definert som den norske kulturarv. I mangel av nasjonale byggverk og monumenter ble fjell, bønder og bondesamfunn inkludert i den norske folkesjela.
Alle tiders historie: Motkulturer
Nasjonalromantikken Landsmålet Noen år senere fortsatte Ivar Aasen med sitt landsmålsprosjekt. Å etablere et ekte og mer opprinnelig skriftspråk, basert på dialekter som var minst påvirket av det danske språket, var et kulturnasjonalistisk prosjekt som definerte den norske kulturen i andre halvdel av 1800-tallet. Thranebevegelsen Portrett av Marcus Thrane ca. 1863 Det første tegnet på demokratiske krav fra de lavere klassene i Norge kom i kjølvannet av revolusjonene i 1848. I 1849 fremmet sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane krav om stemmerett for alle norske menn. Bevegelsen bestod av husmenn, småbrukere, håndverkere og arbeidsfolk som reiste kritikk mot de økende sosiale og økonomiske forskjellene som preget landet. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men ble i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. Motkulturene Ute i bygdene vokste det på 1860-tallet fram organiserte «motkulturer» som hadde en klar front mot bykulturen, unionen med Sverige og lojale, kongetro norske embetsmenn.
Bøndene arbeidet for å bedre levevilkårene for seg selv. Det gikk på å senke skatter og ha lavere statsutgifter. [7] <- Grunnleggeren av Bondevennene: Søren Jaabæk. Bondevennene blir sett på som å ha mye til felles med Thranebevegelsen. Det var den første organiserte arbeidsbevegelsen i Norge dannet av Marcus Thrane. De ville også være med på å styrke de hardt arbeidernes stilling i samfunnet. Problemet var når de skulle sette seg et standpunkt ville streik være den mest effektive måten å gjøre det på. Men bøndene hadde ikke råd til å streike. De eneste streikene ville gå utover var bøndene selv, noe som førte til at de ikke kunne gjennomføre det. Når folkeskolene ble dannet var de det vi i dag kaller grunnskolen. På den tiden var folkeskolen 7-årig. Etter folkeskolen gikk man videre på framholdsskole, realskole og gymnas. Den 9-årige grunnskolen kom ikke til Norge før i 1969. [8] Dette førte til at flere som vokste opp hadde større skrive- og lesekunnskaper enn hva forrige generasjon hadde.
I tillegg var det over hele Vest-Europa og i USA tallrike små lokale blader som sprang opp av den samme motkulturen og ble spredt i små opplag. Den rødmalte trebygningen i Hjelmsgate 3 i Oslo var oppholdsstedet til Gateavisa på 1970-tallet og framover, og her kom norske undergrunnstegnere på trykk for første gang. I andre etasje lå bokkafe Jaap som solgte utenlandske og norske tegneserieblader. Bladene og tegneseriene ble kjøpt i egne hippibutikker som «head shops» i USA og i bokkaféer i Vest-Europa og Norge. I de førstnevnte kunne man også skaffe seg håndgjorte smykker, røkelse, sigarettpapir, klær og lignende. Gandalf's Garden i Kings Road, Chelsea, i London var en bokkafé hvor man kunne henge, prate, lese bøker, røyke noe, og drikke kaffe. Gandalf utga også et tidsskrift av samme navn. [5] En annen engelsk bokkafe var Mushroom Books som lå i området Lace Market i Nottingham. [6] [7] I Norge var Hjelmsgate 3 i Oslo et møtested. Her var det verksted, kulturgrupper, vegetarisk spisested, bokkaféen «Jaap van Huysmands minde» (til daglig kalt «Jaap»), og redaksjonen til Gateavisa, en av de lengstlevende alternative aviser i verden.
Dette er også en av grunnene til styringsskiftet som skjedde i Norge. Folk fikk en større generell kunnskap. I 1837 ble formannskapslova vedtatt på stortinget. Den sa at folkevalgte kommunestyrere skulle bestemme i lokale saker som for eksempel hvor det skulle bygges skoler, hvor mye det skulle koste, hvor bygdeveien skulle legge eller hvordan kommunen skulle ta for seg de fattige. Målet og hensikten med dette var å redusere embetsmennenes makt i lokalsamfunnene. Hvorfor ble parlamentarismen dannet? Den ble dannet som en ny styringsform for å minske makten embetsmenn og kongen hadde. Vi har nå tatt for oss forskjellige hendelser og bevegelser som er med på å danne grunnlaget til hvordan parlamentarismen ble opprettet. Dette er hva et parlament er. Det er basert på at hvis parlamentet (nasjonalforsamlingen), mister flertallets tillitt, må de tre tilbake. Da har som oftest regjeringen lidd et alvorlig nederlag i viktige lov og budsjettssaker. Det kommer ofte frem om man blir stilt inn til kabinettspørsmål.
Motkulturer norge 1800-tallet
Et vitnemål på deres kvalitet er at begge overlevde undergrunnstiden og motkulturen som de sprang ut av. De seriene de tegnet var titler som Mr. Natural; Fritz the Cat; De fabelaktige frynsete frikebrødrene og Feite Freddys katt. Undergrunnstegnerne preget også plakater og plateomslag, Robert Crumb tegnet omslaget til Janis Joplins Cheap Thrills, og Gilbert Shelton for The Grateful Deads album Shakedown Street. Undergrunnspressen var viktig ved at motkulturen fremmet sine egne alternative ideer, og nyheter i egne aviser. I USA var Berkeley Barb og East Village Other betydelige, i England International Times og Oz, og Norge var Vannbæreren på Karlsøy den største i omfang og mest innflytelsesrike av kulturmagasinene, men det var Gateavisa som hadde størst spredning. Det siste skjedde da Gateavisa brøt med motkulturens uskrevne lov og distribuerte bladet gjennom Narvesens kiosker. Ganske raskt steg opplaget til rundt 15 000 eksemplarer i måneden. Bladet fikk mange nye lesere som ikke nødvendigvis var en del av motkulturen.
- Hva er dm
- John carew kjæreste 1
- Elvebakken videregående skole
- Motkulturer norge 1800-tallet live
Kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene