Lang Kjole Til Bryllup

October 4, 2020
norsk-almanakk-2017

Fruktbladene Fruktbladene er også bare en sjelden gang bladaktige, oftest er de sterkt omdannet og sitter innerst i blomsten og omslutter frøemnene. Hos nakenfrøede planter sitter frøemnene åpent på fruktbladene, men hos de dekkfrøede er fruktbladet omdannet til en lukket beholder som kalles støvvei eller fruktemne, hvor frøemnene er innesluttet. Hos noen, som for eksempel soleiefamilien, er fruktbladene innbyrdes frie, og hvert fruktblad danner en støvvei ( apokarpi), men hos de fleste er fruktbladene vokst sammen i kantene og danner en felles støvvei ( synkarpi). Støvveien består av en fruktknute med frøemner nederst, en stilkformet griffel, og arret som sitter på toppen av griffelen. En blomst med støvvei og pollenbærere kalles tokjønnet. Mangler den ene, er den enkjønnet, det vil si at den er enten hannblomst eller hunnblomst. Blomsterformer Blomst. Skjematisk tegning av, fra venstre mot høyre: undersittende, omkringsittende og oversittende blomst. a) Blomsterbunn. b) Begerblad. k) Kronblad.

Av canal

  1. Jpn av
  2. Tegning
  3. Av idold
  4. Av idoi
  5. Temaer å snakke om live
  6. Av idoil
  7. Olsen på strek
  8. Damer som føder

Garage tegning

Stengelen har om våren rødbrune skjellblad og en kurv med gullgule blomster i toppen, forlenget og nikkende etter blomstring. De håndnervede, langstilkede, nyre- eller hjerteformede bladene sitter i rosett. De er grønne på oversiden og hvitfiltede under, og har buktet og tannet kant. Habitat: vokser på fuktige steder, spesielt på kalkrik leirjord, veikanter, skråninger, dyrkingsjord, sanddyner, grus, sidlendte lier og skogkanter, til 2600 m. Utbredelse: vanlig i hele landet. Annet: Før ble bladene brukt medisinsk, tørket og røykt mot hoste og astma. Unngås nå pga. en viss kreftfremkallende virkning Latin: Hepatica nobilis, tilhører soleiefamilien. Blomstringstid: mars – april Utseende: Blad grunnstilte, dypt 3-delte med hjerteformet grunn, dypgrønne eller marmorerte, purpurfargete under. Blomster enkeltvis, blåfiolette eller purpur, av og til rosa eller hvite, 15-25 mm, med 6-10 svakt ovale blomsterdekkblad og 3 begerlignende høyblad like under; hvitaktige pollenknapper. Habitat: skog, kratt, stein- og gressbunn, sørover også til fjellet, til 2 200 m. Utbredelse: Østlandet og langs kysten til Hordaland, Trøndelag, sjelden i Nordland.