Den Norske Blodveien
October 4, 2020dronning-victoria-og-prins-albertMen de jugoslaviske fangene fikk en forferdelig behandling, forteller han. Fangene fikk lite mat og gikk i de samme klærne hele tida, uansett vær og temperatur. Det fortelles om at fangevokterne skal ha kastet brødrester på bakken, for å sette i gang slåsskamp mellom fangene. Og det var ikke bare de tyske fangevokterne som var grusom. Råskapen hos enkelte av de norske fangevokterne fikk selv erfarne tyske SS-soldater til å reagere. Fangene ble behanldet ekstra ille da de ikke ble sett på som krigsfanger, men var dødsdømt i Jugoslavia for å ha vært partisaner. Foto: Rehe / Bundesarchiv, Federal Archives of Germany Lagt i massegrav ved veien – Jeg vet ikke hva som skjedde med jugoslavene etterhvert. Mange av dem ble skutt i løpet av tida i Karasjok. Hva som skjedde med de andre vet jeg ikke, forteller Moen stillferdig. Både de tyske og norske fangevokterne skjøt og drepte svært mange av de jugoslaviske fangene. De døde ble så lagt i massegraver. I Karasjok var det tre slike store graver, der man i ettertid har funnet levninger etter 254 av disse fangene.
Den norske opera & ballet
Den norske bank
- Den norske opera & ballet
- Den norske bank
- Den norske blodveien song
- Norsk krone til dollar des îles
- Eple og rødløkskompott
- Spania: Rajoy ble sparket, men hva har PSOE å tilby? | steigan.no
Den norske blodveien club
«Helt fra han ankom leiren i Karasjok behandlet Max Gemeinhardt – kjent som «spikeren» – de utmattede og syke fangene på en bestialsk måte. Han slo de sykeste fangene og sendte dem uansett tilstand til arbeid. Han brukte å slå de utmattede fangene så hardt at det ofte hendte at de døde av slagene hans. Han tok også de syke og utmattede fangene til henrettelse. Alle mord og henrettelser ble utført av en gruppe tyskere der Gemeinhardt var en av dem. » Dette sa vitnet Milorad Tasic den 18. juli 1946, som overlevende jugoslavisk krigsfange fra leiren i Karasjok under andre verdenskrig. Dit ble 374 jugoslaviske krigsfanger fraktet for å jobbe med å utvide den 18 kilometer lange veien mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland i juli 1943. Mange led under umenneskelige forhold i fangeleiren, og så mye som 70 prosent av de serbiske fangene ble drept eller døde i løpet av de omlag fem månedene de var der. LES: Følelsesladet møte med Karasjok Èn død hver 50. meter Den tyske sjefsingeniøren som hadde ansvaret for byggingen av veien, skal ha sagt følgende i åpningstalen av leiren da han kom til Karasjok: «Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50. meter skal det ligge èn død.