Tidsskrift Norske Legeforening
October 4, 2020gilde-juleakevitt-2016Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Norske tools
Den norske legeforening Offisielt navn Den norske lægeforening Type Forening 960 474 341 Stiftet 1886 Land Norge Hovedkontor Oslo Medlemmer 36 646 Nettsted Den norske legeforening (fra 1886 til 2008 Den norske lægeforening, også kalt Legeforeningen eller Dnlf) ble stiftet i 1886. Foreningen organiserer om lag 32 555 (inkludert 4 309 medisinstudenter) eller omkring 96 prosent av alle norske leger og studenter (25. februar 2015). Legeforeningen utgir Tidsskrift for Den norske legeforening. Legeforeningens sekretariat ligger i Legenes hus i Akersgata 2 ved Christiania torv; huset er fra 1996 og er tegnet av Torstein Ramberg. Sekretariatet har omkring 170 ansatte (2016). Den norske legeforening er både en fagforening som arbeider for legenes rettigheter og økonomiske interesser, men arbeider også for å fremme medisinsk utdannelse og forskning, samt for å bedre befolkningens helse gjennom å delta i den helsepolitiske debatten. Den norske legeforenings spesialistkomiteer fungerer som sakkyndige i forbindelse med spesialistgodkjenning.
Tidsskriftet brukes også som lysningsblad for ledige legestillinger. I Tidsskriftet tas det også inn annonser for reseptpliktige medikamenter som det er forbud mot å drive reklame for andre enn leger. Det er også reklame for spesialistpraksiser og for private sykehus. Sjefredaktør er nevrolog Are Brean. Tidsskriftet ble etablert som Tidsskrift for praktisk Medicin i 1881. Fra og med den åttende årgangen overtok Den norske lægeforening ansvaret for tidsskriftet; det utkom først med samme tittel, med tilføyelsen Organ for Den norske lægeforening, men skiftet navn til Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1890. Forslag om å endre Den norske lægeforenings navn til Den norske legeforening hadde vært fremsatt en rekke ganger, men hver gang møtt sterk motstand fra tradisjonalistene i foreningen og blitt nedstemt. Men i 2007 gikk navneendringstilhengerne av med seieren i en knapp avstemning, noe som førte til at både foreningen og tidsskriftet endret navn i løpet av 2008. Redaktører [ rediger | rediger kilde] Ole Kristian Harlem (1962–1987) Magne Nylenna (1987–2001) Charlotte Haug (2002–2015) [1] Are Brean (2015–) Se også [ rediger | rediger kilde] Liste over medisinske tidsskrifter Referanser [ rediger | rediger kilde] Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde] Offisielt nettsted
12. 2018 = 1. 1. 2019 som er angitt foran, ettersom disse medlemstallene ikke er korrigert for utmeldinger som følge av manglende kontingentbetaling i det foregående året, fordi disse utmeldingene først blir gjennomført i medlemsregisteret i siste del av januar hvert år, men gjøres med virkning fra 31. foregående år. Dette er også en av grunnene til at det er medlemstallene per 1. februar hvert år som alltid blir lagt til grunn i Legeforeningens interne økonomifordeling. Medlemstallene under tariffområdet rapporteres til Akademikerne per 1. januar hvert år, mens det nå i tillegg er en rapportering per 1. oktober i noe forenklet form og uten attestering fra revisor (og enkelte kvartalsrapporteringer i tillegg for 2018 og per 1. april 2019). Disse medlemstallene er ikke fordelt på underforeninger (dog er antallet medlemmer av Norsk Medisinstudentforening angitt). Disse medlemstallene er fordelt på tariffområder for ALLE registrerte aktive arbeidsforhold, dvs. at medlemmer med registrerte bistillinger er her medregnet under flere tariffområder.
Norske navn
Alle medlemstallene fordelt på tariffområder er lagt ut under tariffområder tom. 2019 (og enkelte kvartalsrapporteringer i tillegg for 2018 og per 1. april 2019).
Populære norske
Foreningens president er Marit Hermansen. [1] Visepresident er Jon Helle. Innhold 1 Navneendring i 2007–2008 2 Foreningsledd 2. 1 Yrkesforeninger (7) [3] 2. 2 Lokalforeninger (19) [3] 2. 3 Fagmedisinske foreninger (45) [3] [4] 2. 4 Spesialforeninger (20) [8] 3 Presidenter 4 Referanser 5 Eksterne lenker Navneendring i 2007–2008 [ rediger | rediger kilde] Forslag om å endre Den norske lægeforenings navn til Den norske legeforening hadde vært fremsatt en rekke ganger gjennom en tredveårsperiode, men hver gang møtt sterk motstand fra tradisjonalistene i foreningen og blitt nedstemt. Blant annet ble slike forslag avvist i 1987 og 1993. På et landsstyremøte i 1987 ble de «forskjellige avdelinger av Den norske lægeforening [stilt] fritt med hensyn til spørsmålet om å bruke Æ eller E» i sine egne navn. [2] Men i 2007 gikk navneendringstilhengerne av med seieren i en knapp avstemning. Som konsekvens endret både foreningen og Tidsskrift for Den norske lægeforening navn i løpet av 2008. Foreningsledd [ rediger | rediger kilde] Foreningen er organisert i flere foreningsledd: Yrkesforeninger (7) [3] [ rediger | rediger kilde] Allmennlegeforeningen (Af) Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) Norsk overlegeforening (Of) Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) Yngre legers forening (Ylf) Lokalforeninger (19) [3] [ rediger | rediger kilde] Det finnes en lokalforening i hvert fylke (19).
- Norske skilt
- Topp 100 filmer
- Norske forfattere
- Norske aviser
- Norske bunader
- Norske kanaler
Besøkt 11. november 2015. ^ [ død lenke] ^ a b c Den norske legeforening (2016). «Alle foreningsledd» (HTML). (norsk). Oslo. Den norske legeforening. Besøkt 25. juli 2016. ^ a b Den norske legeforening (2016). «2016 Medlemstall fagmedisinske foreninger og yrkesforeninger per 1. 2. 2016» (XLSX). juli 2016. ^ Taraldset, A (2007). «Norsk forening for allmennmedisin er størst» (HTML). Tidsskrift for Den norske legeforening. juli 2016. ^ Den norske legeforening (2016). «Den norske legeforening» (HTML). «Lover for Den norske legeforening» (HTML). «Spesialforeninger» (HTML). juli 2016. Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde] Offisielt nettsted V • D • R Akademikernes medlemsforeninger Arkitektenes Fagforbund · Den norske legeforening · Den norske tannlegeforening · Den norske veterinærforening · Econa · Krigsskoleutdannede offiserers landsforening · Norges Juristforbund · Norsk Lektorlag · Naturviterne · Norsk Psykologforening · Samfunnsviterne · Samfunnsøkonomene · Tekna Eksterne baser ( Autoritetsdata) VIAF · ISNI · NKC · BR orgnr
Norske hiphop
Tidsskrift for Den norske legeforening Forkortet tittel ( ISO) TIDS NOR L Fagfelt Medisinske fag (700) Fagfellevurdering Fagfellevurdert Språk Om tidsskriftet Utgiver Den norske legeforening (Norge) Publikasjonshistorie 1881 - til nå Utgivelseshyppighet 24 utg. / år RoMEO fargekode grå Bibliografiske data Norsk vitenskapsnivå Dansk vitenskapsnivå ISSN 0029-2001 (papir) 0807-7096 (nett) ITAR-kode 6013 Lenker Tidsskriftets hjemmeside DBH publiseringskanaler BIBSYS Tidsskrift for Den norske legeforening (fra 1890 til 2008 Tidsskrift for Den norske lægeforening), i helsevesenet omtalt som Tidsskriftet, er et medisinsk tidsskrift som utgis 24 ganger i året og sendes til alle medlemmer av Den norske legeforening. Tidsskriftet redigeres av en redaksjon underlagt Den norske legeforening. Det publiserer både faglige artikler, oversiktsartikler, nyhetsartikler og debatt om legers virke og utdannelse, foruten omtale av doktorgrader. Forskningsartikler publisert i tidsskriftet gjennomgår fagfellevurdering, men det meste stoffet er nyhets- og debattstoff samt annonser.
Fagmedisinske foreninger (45) [3] [4] [ rediger | rediger kilde] (Det finnes en fagmedisinsk forening for hver godkjente spesialitet) Den norske patologforening Norsk anestesiologisk forening Norsk barne- og Norsk barnekirurgisk forening Norsk barnelegeforening Norsk cardiologisk selskap Norsk endokrinologisk forening Norsk foren for nukleærmedisin og molekylær avbilding Norsk forening for allmennmedisin Fagmedisinsk forening med flest medlemmer fordi det er flest allmennleger.
En mann i slutten av 70-årene merket en dag at synet plutselig ble grålig og uklart på det venstre øyet. Han var operert for grå stær (katarakt) på dette øyet syv år tidligere. Ved grå stær har øyets linse blitt uklar og fører til svekket syn. Under kataraktkirurgi opereres denne linsen ut og erstattes med en kunstig. Det gir som regel et godt, varig resultat, men i noen tilfeller kan den kunstige linsen løsne etter noen år. Her presenteres en kasuistikk der denne typen komplikasjon ga synstap flere år etter operasjonen: