Lang Kjole Til Bryllup

Språklig Variasjon I Norge

October 4, 2020
pepperoni-pizza-oppskrift
  1. Språklig komikk fra Sanna Sarromaa
  2. Språklig variasjon i norge
  3. Språklig variasjon i norge i dag
  4. Språklig variasjon i norge need
  5. Språklig variasjon i norme iso

Min generasjon var med på å bygge landet, i den tro at vi ville få en verdig alderdom. Da kan jeg ikke føle at jeg blir stuet vekk i tiende etasje på sykehjemmet. Hvis noen vil komme på besøk til meg, ja kanskje ta meg med på en liten tur, ville jeg blitt veldig glad. Det er ikke så moro å være ensom og den familien jeg har igjen, bor i Bergen. Del gjerne mitt lille opprop, slik at vi kan få litt fokus på menneskerettighetene til oss eldre også. For i motsetning til veldig mange andre, har ikke vi noe sted å henvende oss om vi prøver å nå ut med våre beskjedne krav. Takk for oppmerksomheten.

Språklig komikk fra Sanna Sarromaa

Forskergruppas formål er å bidra til ny og økt kunnskap om språklige endringsprosesser, på samfunns- og individnivå og på ulike læringsarenaer. Språklig variasjon og mangfold preger hverdagen til barn og unge som vokser opp i dag, og skolen er en av de fremste arenaene der barn og unge tar i bruk, lærer og utvikler sine språk, både individuelt og på gruppenivå. Samtidig ser vi at en globalisert verden bidrar til at språklige endringsprosesser og språklig variasjon gjør seg gjeldende på nye måter og på andre arenaer enn tidligere. Språkkompetanse er viktig for å kunne delta aktivt i det samfunnet man er en del av, både nasjonalt og globalt. I tillegg til å være profesjonsretta (lærerutdanning, skole og barnehage), knytter tematikken språklig variasjon og endring an til et bredt spekter av emner innenfor lingvistikken og sosiolingvistikken, der både diakrone og synkrone perspektiver er sentrale. Hva gjør vi? Publiserer og presenterer internasjonalt og nasjonalt Formidler kunnskap om språk og språkforskning på ulike plattformer Samarbeider med premissleverandør i skole- og utdanningssektoren, samt universiteter og høgskoler i inn- og utland Fungerer som møteplass for lingvister ved HSN og andre institusjoner, på tvers av campustilhørighet Aktuelle temaer Språklig variasjon og endring i fortid og nåtid Lese- og skriveopplæring Forvaltning av flerspråklighet og språklig mangfold i skole og barnehage Flerspråklighet og språklig mangfold i samfunnet Språkholdninger og språkideologi

© Foto: Marte Vike Arnesen / VG SVARER SANNA: – Det er et effektivt undertrykkingsmiddel i å gjøre narr av andres språk, skriver Egil Bakka, professor emeritus ved NTNU. Sanna Sarromaa spyr edder og galle over norsk språkpraksis i VG 7. mars. For en gammel nordmann som meg, står hun fram som komisk og kunnskapsløs. Hun ser komisk ut når hun som et krakilsk lemen i skriker mot et tungt sakkyndig, demokratisk norsk organ. EGIL BAKKA, professor emeritus Sarromaa ser kunnskapsløs ut fordi hun ikke synes å vite noe om bakgrunnen til hvorfor vi har det slik. Nå hadde denne tendensiøse innledningen ikke vært nødvendig, men den demonstrer hva som skjer om man svarer Sarromaa med samme mynt. Jeg skal legge den tonen til side i det følgende. Språklig praksis har en lang historie basert på klassejustis og strenge sosiale hierarkier. Den europeiske overklassen utviklet sin egne kulturer og sine egne språk for å skille seg fra undersåttene sine. Det ga solide sperringer mot lettvinte klassereiser, den som ville fram måtte snakke overklassens språk.

Språklig variasjon i norge

Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer inngår i hovedområdet. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. I hovedområdet inngår også bruk av skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk inngår i hovedområdet. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. Språk og kultur Hovedområdet språk og kultur dreier seg om språkets kulturelle betydning. Ulike måter å bruke språket på og språklig variasjon i Norge inngår i hovedområdet. I hovedområdet inngår også norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv. Side 2 Av 8

  • Språklig variasjon i norge 20
  • Språklig variasjon i norge like
  • Språkelig variasjon i Norge by Lea Mariero on Prezi
  • Språklig variasjon i norge 1
  • Hetetokter etter 60 år
  • Språklig komikk fra Sanna Sarromaa
  • Pizza oppskrift

Språklig variasjon i norge i dag

Det er mekanismene fra språklig og sosial undertrykking som gikk ut over både dialekter og minoritetsspråk slik som samisk og bretonsk, og som statsmaktene, også Frankrike, sakte måtte forlate når det gjaldt minoritetsspråk på 1960-tallet. I Norge har hatt et relativt egalitært samfunn langt tilbake i tid, vi mangler aristokrati, og vi løsrev oss fra det velnormerte Københavnske språket i løpet av 1800-tallet. Ved løsrivelsen tok vi ikke språket i den «dannede kreds» som eneste norm, men nærmet oss et bredt spekter av norske dialekter. Slik ga vi oss selv et større språklig mangfold både muntlig og skriftlig enn andre land. Sarromaa kommer med en mange sprikende synspunkter: Hun mener at det norske folk bør legge seg på samme språkpraksis som den finske eller franske, altså uten alternativer og sideformer. Det er uklart om argumentasjonen er autoritær; vi må ha disiplin og orden her, estetisk; det er penest slik, pedagogisk: det er lettere for elever og lærere, eller hviler på en mening om at det finnes et riktig språk som ikke bør forandres.

Siden læreplanen er en overgangsplan, må måloppnåelse ses i sammenheng med kompetansemålene i den ordinære læreplanen i norsk for det aktuelle årstrinnet. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Oversikt over hovedområdene: Hovedområder Lytte og tale Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lese og skrive Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språklæring Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språk og kultur Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lytte og tale Hovedområdet lytte og tale dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre omfatter hovedområdet utvikling av kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. Lese og skrive Hovedområdet lese og skrive dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse.

Språklig variasjon i norge need

Beskrivelse Sammenlignet med Danmark og Sverige har dialektbruk i Norge en sterk stilling. I filmen forteller Amie om dialektmangfoldet og om bakgrunnen for at det finnes to skriftlige varianter av norsk, bokmål og nynorsk. Oppgaver Oppgaver før du ser filmen Hva synes du kjennetegner norsk språk når det gjelder uttale, ord og skrivemåte? Gi noen eksempler på typiske norske ord og uttrykk. Oppgaver til filmen I starten av filmen tøyser Sandra og Johannes med Amie og kommer med liksom-norske ord. Hva heter egentlig «traskesnakker», «kjempetorsk», «tryneorgel» og «rumpekrafs» på norsk? Forklar hva som menes med påstanden «norsk er dansk uttalt på svensk». Hvorfor tror du det var så viktig for mange nordmenn at Norge fikk sitt eget skriftspråk på 1800-tallet? Hvilke grunner kan det være til at dialekter har en mye sterkere stilling i Norge enn i Sverige og Danmark? Hva fikk du vite om norsk språk i denne filmen som du ikke visste fra før?

Selv i Norge forlangte mange arbeidsgivere lenge at folk fra bygdene måtte lære byspråk om de skulle arbeide i byen. Det er et effektivt undertrykkingsmiddel i å gjøre narr av andres språk. I Norge har vi gjort opprør mot dette, noe som er ganske uvanlig i Europa, og i dag er det å snakke sin dialekt en selvfølgelig rett her i landet. I de fleste andre land ser eliten på dialekt som komisk og noe som bare kan brukes i den helt privat sfæren. Nå prøver Sarromaa å isolere spørsmålet til skriftspråket, og holde talespråket utenfor, men skriftspråket er jo det ultimate midlet til å oppdra men også kontrollere og undertrykke folk i forhold til språk. Forklaringen til de varierte og rike språklige normene i norsk skriftspråk ligger jo i aksepten av talespråkets verdi, en sammenheng Sarromaa ser, men ikke aksepterer. Sarromaa sier at «Språket blir inkonsekvent og rotete. Stygt, faktisk. » Hun spar da, kanskje uten å forstå det, opp igjen de utdaterte ideene om språk og kultur hos overklassen som noe pent, nobelt og «riktig», satt opp mot det vulgære, simple og «feilaktige» i de lavere klassene.

Språklig variasjon i norme iso

Hovedområder Grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en aldersuavhengig og nivåbasert læreplan. Kompetansemålene er beskrevet for tre nivåer. Planen i grunnleggende norsk er utarbeidet i tråd med føringene i det europeiske rammeverket for språklæring (Common European Framework of Reference for Languages), som beskriver og definerer seks ulike språknivåer fra begynnernivå (A1) til avansert nivå (C2) og hvilke ferdigheter og språkkunnskaper som knyttes til hvert av nivåene. Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er strukturert i fire hovedområder. Det er formulert kompetansemål innenfor hvert av hovedområdene. Bortsett fra hovedområdet Språk og kultur er de øvrige hovedområdene, Lytte og tale, Lese og skrive og S pråklæring, for en stor del utarbeidet med utgangspunkt i de fire første nivåene i det europeiske rammeverket (A1, A2, B1 og B2). Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Elever som følger denne planen, kan være på ulike nivåer innenfor de fire hovedområdene, og de kan bruke ulik tid på nivåene.