Innbyggere I Norge 2015
October 4, 2020beste-krimbøker-gjennom-tideneByene i Norge var i voldsom vekst gjennom hele 1800-tallet. Landsbyer fantes ikke. I Norge fantes det en rekke små byer. De vokste sterkt, selv om bare hovedstaden Christiania (Oslo) kan kalles storby i 1870-årene. Imidlertid vokste hele befolkningen sterkt i disse årene. Byene vokste raskere enn bygdebefolkningen fram til 1860-årene, men begge vokste. Christiania sett fra Ekeberg i 1821, av den finsk-svenske Wilhelm Maximilian Carpelan. Som ny hovedstad var Christiania en liten by, med en befolkning på rundt 11 000 i 1815. Til sammenligning hadde Stockholm på samme tid en befolkning på 73 000, og København hadde i 1801 noe over 100 000 innbyggere. Men med en befolkningsøkning på 164 prosent frem til 1850, hadde Christiania den raskeste veksten av alle de større byene i Norden. Foto: Galleri Bygdøy Allé Tre sider ved bosettingen var typisk for Norge på 1800-tallet: Bebyggelsen på landet var preget av enkeltgårder, ikke landsbyer, som var vanlig ellers i Europa. Byene var relativt små og fantes nesten bare langs kysten.
Innbyggere i norge 2015 lire la suite
- Opskrift på bearnaisesauce
- Hvor mye kjøttdeig per person make
- Swell flaske norge
- Blogger i norge
- Norsk fjord
- Månedlige utgifter kalkulator
- Tv 4 sverige
Derfor utstedte staten rundt midten av århundret en mengde nye byrettigheter. I 1830 var tallet på byer 39, i 1870 60. Den første innlandsbyen som fikk byrettigheter, var Kongsberg (1802), og rundt midten av århundret fulgte Lillehammer, Hamar, Hønefoss, Kongsvinger og Gjøvik. Grunnen til at norske byer så ensidig lå ved kysten var deres rolle som utførselsbyer, først og fremst av trelast, fisk og metaller som jern og kopper, senere av industrivarer. De fungerte også som innførselsbyer, ikke minst av tekstiler og matvarer som ikke ble produsert i landet. Små og tette Byene var små. Bergen var størst fram til slutten av 1830-årene, men hadde da ikke mer enn rundt 20 000 innbyggere. De minste byene hadde et folketall på bare noen få hundre. Christiania ble etter hvert den eneste europeiske storbyen og passerte 100 000 innbyggere i 1870-årene. Noen byer på 1800-tallet hadde, eller fikk, et ryddig rektangulært rutemønster i sentrale deler, som Christiania og Kristiansand, men i de fleste byene lå bebyggelsen tett og uryddig, preget av det varierende landskapet.
